Ved hjelp av primstaven – eller ringstav/runestav som den også ble kalt, holdt våre forfedre orden på fester og helgedager, særlig før boktrykkerkunsten så dagens lys på 1440-tallet og den første norske almanakken ble trykt i 1643 og ble mere vanlig å bruke. Primstaven var praktisk av mange årsaker, bl.a var den evigvarende (syklisk) fordi den ikke inkluderte bevegelige helligdager. Den har en sommerside (gjelder fra 14. april til 13. oktober), og vinterside (fra 14. oktober til 13. april.) I tillegg til å markere helgendagene, var den også en viktig almanakk for landbruket og gårdsdriften, – her kunne man holde oversikt over når man skulle så og høste, brygge og slakte. Flere av de kristne høytidene ble kjent under navn som viste til den folkelige merkedagen, mer enn den religiøse festen.
Primstaven var også en viktig markør for været, med både generelle og lokale varianter. For eksempel ble været på vinterdagen (14. oktober) brukt som varsel om været til vinteren, og været på Jonsok/Sankthans (etter døperen Johannes) ga bud om været for hele sommeren. Fra gammelt av i folketroen var dette årets midtsommerfest, som inntraff når solen var på det høyeste. Denne festdagen passet også bonden bra, det var hvile i arbeidet på gården, sæden var kommet i jorden og slåttonna var fremdeles ikke begynt.
Denne blandingen av meterologi, folketro, mytologi, agronomi og helgendyrkelse har fasinert mange, oss inkludert. Hvis du har lyst til å følge med, finner du informasjon om primstavdagene her på hjemmesia vår, og også på facebook primstaven bok & antikvariat.
Og hvis du har lyst til å fordype deg enda mer i dette spennende stoffet, finner du bøker om emnene i nettbutikken vår:
