Dagen er oppkalt etter evangelisten Markus, skytshelgen for byen Venezia. Her spiser de forresten marsipan i dag, som egentlig betyr “Markusbrød”. Dagen kalles også Store gangdag; I den katolske kirken gikk prest og menighet i prosesjon rundt den dyrkede marka på denne dagen, det skulle sikre god avling. Skikken stammer trolig fra en eldgammel, hedensk tradisjon.
I kveld skulle det tennes bål og holdes offerfest og “seiersblot”. Markus-prosesjoner finner fremdeles sted i Mellom- og Sør-Europa. På denne dag skulle fuglene ha to egg i redet, ble det sagt.🙂
Navnet Georg ble i Norge til Jørgen. Og St.Jørgen ble en av de store helgener. Han var bra å be til mot spedalskhet, og munkene bygde hospitaler for spedalske.
Det finnes utallige legender om St.Georg; Han skal ha vært en kriger fra Kappadokia (en romersk provins i Lilleasia, nå i Tyrkia), som ble drept under kristenforfølgelsene på 300-tallet, men på en mirakuløs måte vekket til liv igjen. Men mest kjent er han for sin modige kamp mot en uhyrlig drage som voktet en sjø ved byen Silena i Lilleasia. Den krevde et levende menneskeoffer , og da loddet hadde falt på kongens egen datter Marina, ble hun reddet ved St.Georgs hjelp.
Fordi St.Georg var riddernes ideal, ble det i middelalderen arrangert rytterturneringer denne dagen. Fremdeles feirer speiderbevegelsen St.Georgsdagen 23.april. At denne festdagen er nettopp om våren er neppe noen tilfeldighet, da navnet Georg i oversettelse betyr “jordbrukeren”
Bilde:St.Georg and the dragon, Wassily Kandinsky (1866-1944)
www.primstavenantikvariat.no
